Status
06. april 2017
Når man sitter der og koser seg på toalettet ofrer man ikke det «biologiske avfallets» endelige mål en eneste tanke, men de siste dagene har vi funnet ut at det er (septik) tanken som teller…
TIG sveiseren stilte diagnosen «kan ikke repareres». Den hadde 1 million små hull og godset var nesten tæret opp flere steder. Den gamle tanken er nå levere inn som mal til et mekanisk verksted som lager en splitter ny septiktank i syrefast stål til oss.
Verksmesteren merket vår ordre med HSBF og sa det betydde «haster som bare faan», han trodde de kanskje klarer å få den ferdig til 1. mai. Så nå krysser vi fingrene for at vi ikke må knipe til St. Hans
Status
04. april 2017
I dag har vi hatt den store «få septiktanken ut av båten» dagen. Detaljer rundt den jobben er det ingen som vil høre om, men ut av båten kom den. Spesialister (min far) mente tanken har vært utsatt for galvanisk tæring som har ført til små hull der septiken har funnet veien fra tanken og ut i båten.
(mer…)
Status
03. april 2017
Hele forrige uke jobbet vi med strømmen i båten. Fruen monterer ny lader og inverter bak i båten, mens jeg monterte nye instrumenter og fjernet de gamle foran i båten.
Den siste uka ble vi imidlertid oppmerksomme på en skummel uidentifiserbar «veske» som hadde samlet seg i bunn av båten. I går tok jeg affære og fikk ut 30 liter av denne veska med vakumsugeren, men i dag var det like mye der igjen. Vesken var gulgrønn, oljete, luktet litt «rart» og det var umulig å bestemme hvor den kom fra.
Jeg krøp ned i motorrommet og analyserte innholdet i septiktanken mens fruen sto og rugget på noen ledninger i styrhuset som plutselig var veldig viktige…
Vi har en utfordring. Mesteparten av innholdet i septiktanken befinner seg i bunnen av båten utenfor tanken og vi vet ikke hvor det lekker. Så i løpet av uka blir det å få ut resten av septiken, fylle på med vann og lete etter lekkasjen. Det kan være koblingene, slangene eller verst av alt, hull i selve tanken. En riktig drømmejobb 🙂
For ordens skyld, innholdet i tanken består av mer frostveske enn «biologisk avfall».
Status
27. mars. 2017
Havfruen var utstyrt med diverse gamle elektroniske dippedutter som ikke lenger var i bruk. Søndag forsvant litt av det ut. Den gamle GPS’en benyttet et system som gikk ut av markedet for mange år siden, fartsmåleren har ikke hatt «propell» på mange år, ekkoloddet sto bare og snurret rundt uten at vi skjønte noe av det og FM signalene til radioen forsvinner snart for godt…
En større utfordring hva gammel teknologi angår er under vannlinjen. Her sitter det tre gamle gjennomgående svingere til ekkolodd og en gjennomføring til fartsmåleren som ikke har virket på årevis. For å få fjerne dette har vi «jukse litt» å bestilt time hos «fagfolk» for å få de fjernet og hullene i skroget tettet.
Status
22. mars 2017
Av en eller annen grunn fant min far ut at han skulle måle om propellakslingene våre var rette i går.
Han hadde lånt seg ei supernøyaktig kasteklokke (takk Roy…) som kan måle mikrometer og snek seg ned til båten mens vi var på jobb. På ettermiddagen ble vi informert om at akslingene våre var innenfor fars toleransegrense, og det er jo bra for det aner meg at det hadde blitt dyrt hvis vi var utenfor.
Han følte seg imidlertid tvunget til å fortelle oss at det var 1,7 og 0,4 mm slark i «de vannsmurte lagrene for propellakslingene i brakettene», og slik kan det jo ikke være…
Vi kunne bruke båten slik den var i år men neste høst blir det demontering av aksling, propell, gir, pakkboks, finne og vet ikke hva, for å bytte et lager med hele 1,7 mm slerk…
Jeg ba min far pent om å ikke sjekke flere slike ting før båten skal på vannet i år, men jeg vet ikke om han hørte det…
